Maleri

 

Maleri

Oljemaleri – teknikk
Oljemaleri er en teknikk hvor tørkende oljer; linolje, nøtteolje eller valmueolje er bindemiddel. Disse oljene blandes/rives med fargepigment. Noen kunstnere lager disse blandingene selv mens andre bruker ferdigblandet maling. Til fortynning av maling benyttes terpentin. Når malingen er tørr påføres til slutt fernissen som består av harpiks. Fernissen beskytter de underliggende malingslagene og brukes i ulike blankhetsgrader.

Som underlag for et oljemaleri kan kunstneren velge mellom ulike materialer; tre, lerret, kobberplate eller kartong/papir. Malingen kan påføres med pensel eller palettkniv i mange sjik med fortynnet konsistens, «lasur» eller ufortynnet , «pastost».

Ordet «vernissage» som vi i dag bruker for utstillingsåpning, er et fransk ord som skriver seg fra tidligere tider da kunstnerne fernisserte sine malerier rett før eller under åpning av sine utstillinger.

Allerede fra 1100-tallet har vi litterære kilder som omtaler olje som bindemiddel. I Nord- Europa ble olje tidlig brukt i panel- og skulpturmaleri mens oljemaleriet kom i alminnelig bruk til Sør- Europa først på 1400-tallet. Syntetiske pigmentene ble industrielt framstilt fra midten av 1800-tallet. Før den tid ble pigmenter fra naturen, som mineraler og organiske materialer, knust til små partikler ved hjelp av slipesteiner og revet sammen med olje til en passende masse.

Akrylmaleri – teknikk

Akrylmaling er en teknikk hvor akrylharpikser og polymerer er bindemiddel. Akrylmaling har den fordelen å være vannløselig og tørke raskt i motsetning til oljemaleriet.  Det at akrylmalingen er vannløselig gjør at kunstneren kan utnytte laveringsteknikken i et stort format.Akrylmaleri som teknikk kom til på 1950-tallet og ble tatt opp av amerikanske kunstnere et tiår senere. Siden den tid har teknikken fått stor utbredelse. I Norge har akrylmaling vært i handelen for kunstnere siden 1970-tallet.Teknikkene med oljemaling og akrylmaling kan også kombineres.
Man oppnår da å beholde oljefargens fylde og fargestyrke samtidig som underlag og store flater tørker rask slik at kunstneren kan jobbere raskere og beholde et mere umiddelbart uttrykk.

Litografi

 

Litografi

Litografi – Teknikken

Litografi er en teknikk som bygger på prinsippet om at vann og fett avstøter hverandre. Motivet tegnes eller males på kalkstein, med en fettholdig blyant eller tusj. Så etser man tegningen med syreblandet gummi arabicum slik at motivet er festet til steinen. Deretter fukter man steinen som så påføres trykksverte som kun vil feste seg på de tegnede eller malte partiene. Det er viktig at steinen holdes fuktig under trykking slik at trykksverten bare fester seg til de fete partiene, altså motivet. På denne måten utnyttes prinsippet om at vann og fett avstøter hverandre i framstillingen av litografi.

For å overføre motivet til papir legges papir på kalksteinen i en litopresse og motivet overføres så til papiret under høyt trykk.

For å lage et litografi i flere farger må man kjøre gjennom steinen i pressen flere ganger. For hver omgang må det tegnes eller males et nytt motiv på steinen. En ny farge valses på steinen i pressen og fester seg til papiret.

Litografi – Historikken

Det var komponisten og dramatikeren Alois Senefelder som på slutten av 1700-tallet utviklet litografi som trykkmetode. Hans utgangspunkt var behovet for å mangfoldiggjøre partiturer. I 1818 kom det ut en lærebok i litografi, Vollständiges Lehrbuch der Steindruckerey, basert på hans metoder og arbeid med litografiteknikk.

Før teknikken med litografi kom var den vanligste måten innen grafiske teknikker å trykke på kobberplater. Men da det var mulig å ta langt flere avtrykk fra en litostein ble litografi raks populært og en av de mest brukte grafiske metodene. Litografi som teknikk ble brukt både for å trykke opp kart, byplaner, spillkort, programmer og andre praktiske trykksaker med også til reproduksjon av malerier og portretter. Over hele Europa kom det nå trykkerier basert på litografi. I Christiania etablerte Louis Fehr et trykkeri i 1822 og det første trykkeriet av denne typen i Bergen ble etablert av Georg Prahl i 1827.

I vår tid er det nå bare billedkunstnere som bruker teknikken med litografi. Andre trykkemetoder med offset og digitale metoder har de siste 80 årene overtatt som kommersiell mangfoldiggjøringsteknikk.

Ordet litografi forbindes i dag med kunst. Litografi som kunstneriske utrykk er ofte det første møte folk har med originalkunst på grunn av pris og tilgjengelighet.

Tegning

Kulltegning er som store malerier, hvor menneskelige konflikter uttrykkes ved hjelp av spenninger i den nakne menneskekroppen. Verkene unndrar seg enkle tolkningsmuligheter og man utfordres til å besjele skikkelsene med egne erfaringer.